Jeg er uenig med SV........

i flere ting! Jeg er ikke tilhenger av å fjerne kontantstøtten og ønsker heller ikke utvidet rett til abort i 16. svangerskapsuke. Her er miljøpartiet langt bedre. Jeg vil ha muligheten til å være mer hjemme med barna mine og la dem slippe å begynne i barnehage når de er ett år gamle. Samtidig må jeg medgi at SV jobber for å få ned aborttallene ved blant annet å gjøre visse typer prevensjon gratis og de har virkelig gjort sitt til at fedre har fått mer tid med barna sine gjennom å sikre far en viss del av foreldrepermisjonen.

Jeg har lenge planlagt å stemme de grønne. Nå er jeg imidlertid i tvil. Den enkle grunn til det er;

Sånn det ser ut nå blir det mest sannsynlig et regjeringsskifte. Ved å gi min stemme til SV er jeg i hvert fall ikke med på å bidra til at Høyre og Frp kommer til makten og får igjennom sin asyl- og innvandringspolitikk. Denne politikken er sneversynt og vil få dramatiske konsekvenser for spesielt barn og sårbare familier.

SV har i tillegg fått gjennom flere viktige saker som jeg mener har et menneskerettslig aspekt, slik som asylbarnas rett til å få bli og innføringen av en kjønnsnøytral ekteskapslov.

Vi trenger et parti på stortinget som fronter viktige verdier som feminisme, fellesskapsløsninger og et globalt perspektiv. Hadde jeg kunnet stemt på to partier hadde alt vært såre vel. Men ved å gi min stemme til SV er jeg med på å sikre at disse verdiene skal få prege en fortsatt rødgrønn regjering eller en sterk opposisjon til høyreblokkens konkurransefokus og markedstenkning.

Men det er et stykke igjen til valgdagen........

The giver

Jeg holder for tiden på med å lese en fabelaktig og godt skrevet ungdomsroman av Lois Lowry. The Giver er både spennende og behagelig å lese. Sidene flyr og byr til ettertanke. Men nå må jeg lese slutten......hysj!

Nietzsche's niceties of judgement # 1

"Siden menneskets skjebne falt i vår lodd, har mennesket frydet seg for lite: det, mine venner, er vår eneste arvesynd!"

The meaning of life.....#1 Origin

“The nitrogen in our DNA, the calcium in our teeth, the iron in our blood, the carbon in our apple pies were made in the interiors of collapsing stars. We are made of starstuff.”
― Carl Sagan, Cosmos

Du store alldarwin!!

Yepp.

Darwinåret 2009 er forlengst omme, og jeg har endelig begynt å lese mesterverket "Om artenes opprinnelse". Et eksemplar i norsk oversettelse hadde forvillet seg inn på biblioteket i Nannestad og fristet med et innledende essay av Dag Hessen. Nerd sier du? Jeg?

Vel, nå kommer jeg som sagt fra en bakgrunn hvor Charles Darwin ikke akkurat har en stor stjerne. Darwinisme har vært et skjellsord for enkelte bibeltro forsamlinger lenge og har gjort at jeg har beholdt en viss kritisk distanse selv etter at gud var kastet over bord. Jeg ble forsåvidt mer åpen for muligheten for at artene har blitt til gjennom en utvikling men ønsket ikke å hoppe på en ny lære uten å ha satt meg inn i den først.

Det finnes mange bøker om emnet og mye snadder på youtube, som for eksempel:

http://www.youtube.com/watch?v=w1m4mATYoig

Jeg har imidlertid sett nå at ingen gir en så god og overbevisende innføring som sjefen sjøl, gode gamle Charles. Allerede etter ett kapittel forstår man hvor innlysende det er at livet utvikler seg over tid. Ved å vise til hvordan mennesker avler fram stadig forbedringer hos dyrene ved et årvåkent blikk for nye variasjoner, ser vi også at dette skjer i naturen. Sakte men sikkert blir varianter til nye arter gjennom en nitidig prosess over laaaang tid, gjennom naturens nådeløse utvalg, hvor de som på en eller annen måte bærer et fortrinn i kampen for å overleve får føre nye generasjoner fram og som dermed bærer med seg dette fortrinnet. Darwins mesterstykke besto i å vise at denne prosessen er like naturlig som tyngdekraftens virkning og gir den mest omfattende forklaringsmodellen for den naturlige verden.

Dette er rett og slett nydelig lesning.

coffee in my heart!

Ah, fantastiske kaffe.

Jeg sitter akkurat nå med en nytraktet kopp kaffe, svart som bek og herlig som vintersolen. En hyllest til dette vindundermiddel er absolutt på sin plass etter noen timer med iherdig pensumlesning. I tråd med læreboka har jeg også funnet en god grunn til å inkludere denne vanen i studiesituasjoner. Kaffe kan nemlig betraktes som et betinget stimuli, noe sikkert Pavlov ville bejublet. Ifølge læreboka inntreffer klassisk betinging når en organisme lærer seg å assosiere to typer stimuli, i dette tilfelle kaffe og studiesituasjon, slik at det ene stimuliet genererer responsen som egentlig kom fra det andre. Altså, når jeg setter meg ned med en kopp kaffe, er den med på å sette meg i riktig modus for å lese flittig. Ihvertfall ønsker jeg at det skal være slik.

Dessuten er kaffe et fantastisk rusmiddel! Nervecellene i hjernen sender nemlig ut en nevrotransmitter som kalles adenosine. Adenosine er med på å holde nerveaktiviteten i sjakk, og det er nettopp dette stoffet koffeinet påvirker. Ved å redusere adenosinaktiviteten, hjelper koffeinet med på å produsere høyere celleaktivitet og dermed mer energi.

Men kan kaffe ha en religiøs-eksistenisell betydning? Man kan ihvertfall si at den er en viktig del av de daglige ritualer, for hvem slår ikke på trakteren umiddelbart etter å ha stått opp for så å innta på andektig vis de første hellige dråpene? Væske har til alle tider vært en viktig ingrediens i større religiøse markeringer, man trenger bare å reflektere over moselovens forskrifter om offerblodet, de kristnes nattverd og dåp, og muslimenes nesten sagt fyllekallas etter solnedgang hele ramadan. I alle tilfellene er større eller mindre utøsninger og inntak av flytende stoff involvert. Kaffe stiller seg dermed i gjevt selskap.

Er det et religionskritisk element i kaffens natur? Vel, for det første behandler den alle likt, uavhengig av tilhørlighet, førlighet, og legning, noe de abrahamittiske religioner motsetter seg, enten det gjelder hvem som kan tre fram for gud(3.Mos 21,17-20), bekjennelse(Joh 14,6) eller seksuell preferanse(Rom 1,24-27). For det andre er den svart, hvilket ikke burde trenge videre forklaring.

Se hvilken nåde kaffen skjenker oss dødlige mennesker! Bare en liten kaffeflekk i en bok viser oss hvor stor glede vi kjente under lesningen, tomme og skitne kopper på bordet sent på kvelden vitner om den sosiale kosen vi var en del av timene i forkant, lukten av nytraktet kaffe på morgenen bærer bud om en ny dags store muligheter, klirring i kopper på en kafè befester hengivenheten mellom venner og delaktigheten i hverandres dype og uutgrunnelige sinn, en termos som åpnes blant ski og staver grunnfester høyfjellstrivselen, ja kaffebønnenes metamorfose er med på å vise vei i all menneskelig aktivitet og væren, den gjevner bakke og dal, og er med på å bære håpet om fredelig sameksistens videre til stadig nye generasjoner av kaffedrikkere!