coffee in my heart!

Ah, fantastiske kaffe.

Jeg sitter akkurat nå med en nytraktet kopp kaffe, svart som bek og herlig som vintersolen. En hyllest til dette vindundermiddel er absolutt på sin plass etter noen timer med iherdig pensumlesning. I tråd med læreboka har jeg også funnet en god grunn til å inkludere denne vanen i studiesituasjoner. Kaffe kan nemlig betraktes som et betinget stimuli, noe sikkert Pavlov ville bejublet. Ifølge læreboka inntreffer klassisk betinging når en organisme lærer seg å assosiere to typer stimuli, i dette tilfelle kaffe og studiesituasjon, slik at det ene stimuliet genererer responsen som egentlig kom fra det andre. Altså, når jeg setter meg ned med en kopp kaffe, er den med på å sette meg i riktig modus for å lese flittig. Ihvertfall ønsker jeg at det skal være slik.

Dessuten er kaffe et fantastisk rusmiddel! Nervecellene i hjernen sender nemlig ut en nevrotransmitter som kalles adenosine. Adenosine er med på å holde nerveaktiviteten i sjakk, og det er nettopp dette stoffet koffeinet påvirker. Ved å redusere adenosinaktiviteten, hjelper koffeinet med på å produsere høyere celleaktivitet og dermed mer energi.

Men kan kaffe ha en religiøs-eksistenisell betydning? Man kan ihvertfall si at den er en viktig del av de daglige ritualer, for hvem slår ikke på trakteren umiddelbart etter å ha stått opp for så å innta på andektig vis de første hellige dråpene? Væske har til alle tider vært en viktig ingrediens i større religiøse markeringer, man trenger bare å reflektere over moselovens forskrifter om offerblodet, de kristnes nattverd og dåp, og muslimenes nesten sagt fyllekallas etter solnedgang hele ramadan. I alle tilfellene er større eller mindre utøsninger og inntak av flytende stoff involvert. Kaffe stiller seg dermed i gjevt selskap.

Er det et religionskritisk element i kaffens natur? Vel, for det første behandler den alle likt, uavhengig av tilhørlighet, førlighet, og legning, noe de abrahamittiske religioner motsetter seg, enten det gjelder hvem som kan tre fram for gud(3.Mos 21,17-20), bekjennelse(Joh 14,6) eller seksuell preferanse(Rom 1,24-27). For det andre er den svart, hvilket ikke burde trenge videre forklaring.

Se hvilken nåde kaffen skjenker oss dødlige mennesker! Bare en liten kaffeflekk i en bok viser oss hvor stor glede vi kjente under lesningen, tomme og skitne kopper på bordet sent på kvelden vitner om den sosiale kosen vi var en del av timene i forkant, lukten av nytraktet kaffe på morgenen bærer bud om en ny dags store muligheter, klirring i kopper på en kafè befester hengivenheten mellom venner og delaktigheten i hverandres dype og uutgrunnelige sinn, en termos som åpnes blant ski og staver grunnfester høyfjellstrivselen, ja kaffebønnenes metamorfose er med på å vise vei i all menneskelig aktivitet og væren, den gjevner bakke og dal, og er med på å bære håpet om fredelig sameksistens videre til stadig nye generasjoner av kaffedrikkere!