Ariel Sharon en gang til...

 

Dette bildet skal forestille en ung Ariel Sharon, mannen som senere ble statsminister i Israel fra 2001 og fram til 2006. Han ble sett opp til som en helt av Israels hær i landets spede begynnelse, pådro seg ledelsens misbilligelse etter hyppige ordrenekt og hasardiøse atferd, og gjorde i følge Baruch Kimmerling Israel til en "agent of destruction". Dette er altså mannen Erna Solberg har omtalt som en "sterk leder", noe som gav næring til Karpe Diem-Magdi som kaller Sharon for en 85-år gammel jævel.

 

Han er også kjent av kritikere som slakter'n av Beirut for sin rolle som forsvarsminister under krigen i Libanon, hvor den allierte kristne falangistmilitsen slaktet ned og drepte et høyt antall palestinske flyktninger i Sabra og Shatila som på det tidspunktet var under den Israelske hærens kontroll.

 

Anklagen om krigsforbrytelser og massakre blir i det store og det hele fornektet eller bortforklart av norske Israelsvenner og derfor har jeg prøvd å finne ut om det i det hele tatt er noe belegg for disse påstandene som blir framsatt av kritikerne. Så langt føler jeg at jeg har godt belegg for å hevde at massakren i Qibya kommer han seg ikke unna. Det er kanskje ikke å forvente annet enn at Sharon selv bortforklarer hendelsen, men jeg føler ikke at han eller hans nære venn Uri Dan er den mest pålitelige kilden i dette tilfellet, spesielt ikke med tanke på at det er Sharon som er den anklagede her.

 

Av den grunn skal heller Benny Morris få lov stå som mitt hovedvitne i denne saken. Morris er en selverklært Zionist, støtter fordrivelsen som fant sted av 700.000 palestinere under opprettelsen av staten Israel og kan knapt anklages for pro-palestinske fordommer. Samtidig er han en av de såkalte ny-historikerne som har revidert den historiske forståelsen av hva som hendte i tiden før og etter 1948 og knust en del myter om uavhengighetskrigen som den blir kalt av israelere. Den palestinske benevnelsen er derimot Nakba, "katastrofen".

 

Qibya var en palestinsk landsby på Vestbredden som ble angrepet av Sharons spesialenhet 15 oktober 1953, for å gjengjelde drapet på en mor og hennes to barn i den Israelske byen Yehud to dager tidligere. Morris skriver i boka Israel's border wars 1949-1956 at Sharon utstedte følgende ordre til sine soldater;

 

" ...conquer it, and maximal killing and damage to property".

 

Denne ordren ble tydeligvis fulgt. Rundt førtifem hus ble sprengt i lufta mens beboerne fremdeles var inne og alt i alt sekstisyv menn, kvinner og barn døde.

 

Han skriver også;

 

" The preliminary Arab Legion report (said that)...the Israeli troops had moved from house to house systematically killing the inhabitants before blowing them up,"

 

 Dette blir også verifisert av IDF-rapporter, en av dem nevner at

 

" women and children hid in the houses. Grenades were thrown into all the houses in the village"

 

Morris avslutter med å konkludere at "most of the deaths were caused in the small-arms `mop-up`rather than , unknowingly, in the subsequent demolitions".

 

Jeg kan ikke forstå annet enn at Sharon i dette tilfellet var direkte ansvarlig for drapene på disse landsbyboerne. Han var ikke bare en leder for denne troppen, han hadde også gitt direkte ordre om å drepe. Så vidt meg bekjent er han aldri blitt dømt for denne handlingen som med rette må kunne regnes som en krigsforbrytelse. I følge ICC er intentionally directing attacks against the civilian population  nettopp et slikt tilfelle.