Ariel Sharon en gang til...

 

Dette bildet skal forestille en ung Ariel Sharon, mannen som senere ble statsminister i Israel fra 2001 og fram til 2006. Han ble sett opp til som en helt av Israels hær i landets spede begynnelse, pådro seg ledelsens misbilligelse etter hyppige ordrenekt og hasardiøse atferd, og gjorde i følge Baruch Kimmerling Israel til en "agent of destruction". Dette er altså mannen Erna Solberg har omtalt som en "sterk leder", noe som gav næring til Karpe Diem-Magdi som kaller Sharon for en 85-år gammel jævel.

 

Han er også kjent av kritikere som slakter'n av Beirut for sin rolle som forsvarsminister under krigen i Libanon, hvor den allierte kristne falangistmilitsen slaktet ned og drepte et høyt antall palestinske flyktninger i Sabra og Shatila som på det tidspunktet var under den Israelske hærens kontroll.

 

Anklagen om krigsforbrytelser og massakre blir i det store og det hele fornektet eller bortforklart av norske Israelsvenner og derfor har jeg prøvd å finne ut om det i det hele tatt er noe belegg for disse påstandene som blir framsatt av kritikerne. Så langt føler jeg at jeg har godt belegg for å hevde at massakren i Qibya kommer han seg ikke unna. Det er kanskje ikke å forvente annet enn at Sharon selv bortforklarer hendelsen, men jeg føler ikke at han eller hans nære venn Uri Dan er den mest pålitelige kilden i dette tilfellet, spesielt ikke med tanke på at det er Sharon som er den anklagede her.

 

Av den grunn skal heller Benny Morris få lov stå som mitt hovedvitne i denne saken. Morris er en selverklært Zionist, støtter fordrivelsen som fant sted av 700.000 palestinere under opprettelsen av staten Israel og kan knapt anklages for pro-palestinske fordommer. Samtidig er han en av de såkalte ny-historikerne som har revidert den historiske forståelsen av hva som hendte i tiden før og etter 1948 og knust en del myter om uavhengighetskrigen som den blir kalt av israelere. Den palestinske benevnelsen er derimot Nakba, "katastrofen".

 

Qibya var en palestinsk landsby på Vestbredden som ble angrepet av Sharons spesialenhet 15 oktober 1953, for å gjengjelde drapet på en mor og hennes to barn i den Israelske byen Yehud to dager tidligere. Morris skriver i boka Israel's border wars 1949-1956 at Sharon utstedte følgende ordre til sine soldater;

 

" ...conquer it, and maximal killing and damage to property".

 

Denne ordren ble tydeligvis fulgt. Rundt førtifem hus ble sprengt i lufta mens beboerne fremdeles var inne og alt i alt sekstisyv menn, kvinner og barn døde.

 

Han skriver også;

 

" The preliminary Arab Legion report (said that)...the Israeli troops had moved from house to house systematically killing the inhabitants before blowing them up,"

 

 Dette blir også verifisert av IDF-rapporter, en av dem nevner at

 

" women and children hid in the houses. Grenades were thrown into all the houses in the village"

 

Morris avslutter med å konkludere at "most of the deaths were caused in the small-arms `mop-up`rather than , unknowingly, in the subsequent demolitions".

 

Jeg kan ikke forstå annet enn at Sharon i dette tilfellet var direkte ansvarlig for drapene på disse landsbyboerne. Han var ikke bare en leder for denne troppen, han hadde også gitt direkte ordre om å drepe. Så vidt meg bekjent er han aldri blitt dømt for denne handlingen som med rette må kunne regnes som en krigsforbrytelse. I følge ICC er intentionally directing attacks against the civilian population  nettopp et slikt tilfelle.

 

 

 

Dette er et trist valgresultat så langt. Det er trist fordi norsk venstreside ligger an til å tape flere mandater samtidig som de blå får danne en regjering. Hvor lenge den vil holde er ikke godt å vite, men vi kan allerede vite en del ting.

Vi vet at asyl- og innvandringspolitikken blir strammet inn. Dette rammer spesielt asylbarna.

Vi vet at satsningen på klima vil forvitre. Venstre er altfor lite til å garantere noe annet.

Vi vet at det blir mer privatisering.

Vi vet at bistanden vil minke og forskjellene i verden bli større. Fokuset vil bli på mest mulig frihandel og minst mulig rettferdig fordeling. Krf er altfor lite til å kunne stoppe dette.

Men det vi også vet er at dette er en gyllen mulighet for norsk venstreside til å skjerpe seg og fronte enda hardere kamp for verdens fattige, for mindre forskjeller, for en bedre klimapolitikk og for et varmere og mer solidarisk samfunn. Eller som Sepultura sier;

WE SHALL ARISE!

Jeg er uenig med SV........

i flere ting! Jeg er ikke tilhenger av å fjerne kontantstøtten og ønsker heller ikke utvidet rett til abort i 16. svangerskapsuke. Her er miljøpartiet langt bedre. Jeg vil ha muligheten til å være mer hjemme med barna mine og la dem slippe å begynne i barnehage når de er ett år gamle. Samtidig må jeg medgi at SV jobber for å få ned aborttallene ved blant annet å gjøre visse typer prevensjon gratis og de har virkelig gjort sitt til at fedre har fått mer tid med barna sine gjennom å sikre far en viss del av foreldrepermisjonen.

Jeg har lenge planlagt å stemme de grønne. Nå er jeg imidlertid i tvil. Den enkle grunn til det er;

Sånn det ser ut nå blir det mest sannsynlig et regjeringsskifte. Ved å gi min stemme til SV er jeg i hvert fall ikke med på å bidra til at Høyre og Frp kommer til makten og får igjennom sin asyl- og innvandringspolitikk. Denne politikken er sneversynt og vil få dramatiske konsekvenser for spesielt barn og sårbare familier.

SV har i tillegg fått gjennom flere viktige saker som jeg mener har et menneskerettslig aspekt, slik som asylbarnas rett til å få bli og innføringen av en kjønnsnøytral ekteskapslov.

Vi trenger et parti på stortinget som fronter viktige verdier som feminisme, fellesskapsløsninger og et globalt perspektiv. Hadde jeg kunnet stemt på to partier hadde alt vært såre vel. Men ved å gi min stemme til SV er jeg med på å sikre at disse verdiene skal få prege en fortsatt rødgrønn regjering eller en sterk opposisjon til høyreblokkens konkurransefokus og markedstenkning.

Men det er et stykke igjen til valgdagen........

The giver

Jeg holder for tiden på med å lese en fabelaktig og godt skrevet ungdomsroman av Lois Lowry. The Giver er både spennende og behagelig å lese. Sidene flyr og byr til ettertanke. Men nå må jeg lese slutten......hysj!

Nietzsche's niceties of judgement # 1

"Siden menneskets skjebne falt i vår lodd, har mennesket frydet seg for lite: det, mine venner, er vår eneste arvesynd!"

The meaning of life.....#1 Origin

“The nitrogen in our DNA, the calcium in our teeth, the iron in our blood, the carbon in our apple pies were made in the interiors of collapsing stars. We are made of starstuff.”
― Carl Sagan, Cosmos

Du store alldarwin!!

Yepp.

Darwinåret 2009 er forlengst omme, og jeg har endelig begynt å lese mesterverket "Om artenes opprinnelse". Et eksemplar i norsk oversettelse hadde forvillet seg inn på biblioteket i Nannestad og fristet med et innledende essay av Dag Hessen. Nerd sier du? Jeg?

Vel, nå kommer jeg som sagt fra en bakgrunn hvor Charles Darwin ikke akkurat har en stor stjerne. Darwinisme har vært et skjellsord for enkelte bibeltro forsamlinger lenge og har gjort at jeg har beholdt en viss kritisk distanse selv etter at gud var kastet over bord. Jeg ble forsåvidt mer åpen for muligheten for at artene har blitt til gjennom en utvikling men ønsket ikke å hoppe på en ny lære uten å ha satt meg inn i den først.

Det finnes mange bøker om emnet og mye snadder på youtube, som for eksempel:

http://www.youtube.com/watch?v=w1m4mATYoig

Jeg har imidlertid sett nå at ingen gir en så god og overbevisende innføring som sjefen sjøl, gode gamle Charles. Allerede etter ett kapittel forstår man hvor innlysende det er at livet utvikler seg over tid. Ved å vise til hvordan mennesker avler fram stadig forbedringer hos dyrene ved et årvåkent blikk for nye variasjoner, ser vi også at dette skjer i naturen. Sakte men sikkert blir varianter til nye arter gjennom en nitidig prosess over laaaang tid, gjennom naturens nådeløse utvalg, hvor de som på en eller annen måte bærer et fortrinn i kampen for å overleve får føre nye generasjoner fram og som dermed bærer med seg dette fortrinnet. Darwins mesterstykke besto i å vise at denne prosessen er like naturlig som tyngdekraftens virkning og gir den mest omfattende forklaringsmodellen for den naturlige verden.

Dette er rett og slett nydelig lesning.